Jeg Vil Ha Ei Jente

Tankene på at jeg en gang skal bli fri, flyter inn mer og mer. Jeg har bestemt meg for at jeg kun skal være meg selv. Og jeg er sikker på at jeg vil ha ei jente!!! Det er det jeg vil ha, og jeg er forelsket!!!!

Hun

Hun kom gående
Sakte
I mot meg
Gav meg en
klem
Kilte meg litt
i nakken
Tok hånden min
Og vi gikk
Sammen

Det Hadde Gjort Meg Virkelig Glad

Dagene går bedre og bedre. Alt går liksom litt mer fremover for tiden, og jeg finner ut mer og mer om meg selv. Det føles veldig godt!!!
Nå er nesten all snøen borte, og det gir liksom en forsmak på våren. Og hadde det bare vært så vel at våren kunne kommet allerede nå.... DET HADDE GJORT MEG VIRKELIG GLAD!!!!

Only Know

Only know you´ve been high, when you´re feeling low
Only hate the road, when you´re missing home.

Og Jeg Blir til Ingenting...

Det er som om verden sklir bak meg og forsvinner...Klarer ikke holde fokus. Alt blir borte i en evig tåke. Slik blir det ofte når jeg har gått lenge våken. Tiden blir distansert. Jeg klarer ikke følge med, så alt duses ut. Fader helt og blir til ingenting. Og jeg blir til ingenting...

Jeg Vil Stoppe Tiden

Verden stopper aldri opp. Det er rart å tenke på at uansett hva vi gjør, så tikker tiden alltid videre og videre. Selv om jeg skulle ønske jeg kunne stoppe tiden akkurat nå. For nå har jeg det bra. Vil ikke at klokka skal bli halv 10, så jeg må spise. Klarer ikke stole på dem når de sier det er nødvendig og bra for meg..., for det føles ikke sånn.
Jeg trenger ikke mat. I allefall ikke akkurat nå.

For Til Slutt å Nå

Jeg beveger meg
stille,
forsiktig
Mot den ukjente
fremtiden.
For hver 
dag å
må ta sikte
for til slutt
å nå
Mitt mål.

Hysj...

Kan du høre lyden av englene. Alle dem som passer på oss, og tar vare på oss, uten at vi ber om det. De som våker over oss døgnet rundt, hele året. De som bare vil oss vel. Hvis man er virkelig stille, kan man høre lyden av vingeslagene derers. Hysj... Bare lytt akkurat nå.

Jeg Eier Mitt Liv

Ingen andre skal få bestemme over meg mere. Det skal jeg gjøre selv, og helt alene. Det er et løfte jeg må gi til meg selv, og som jeg på ett eller annet vis må klare å holde..., for min egen del. For at jeg skal få et selvstendig liv..., og et liv som jeg vil ha. Et som jeg kan gå god for. Det er mitt liv og det er jeg som skal leve det. Ingen andre!! Kun meg selv, og da må jeg kunne stå opp for meg selv, og stå inne for meg selv. Jeg eier mitt liv!!!

Jeg Vil Mere

Når verden rundt meg er forståelig. når ting samsvarer..., da blir jeg roligere og mere trygg. Da tør jeg utforske mer, og vil utforske mer..., av livet mener jeg. Jeg vil mere med livet, og jeg vil ha mere ut av livet. Da ønsker jeg rett og slett å leve.
Slik er det nå. Jeg nyter dagene. Selv om det at jeg må spise er et evig mareritt. Så selv om det kan være vanskelig, så prøver jeg å sette fokus på andre ting. På hverdagenes små og store gleder og mysterier. Jeg får mere ut av dagene, og kan legge meg fornøyd om kveldene. Slik skal livet være.

Akkurat Da...

Jeg er periodevis, og de siste dagene har jeg vært glad, og hatt energi. Gleder meg til nye dager. Gleder meg over at solen er kommet tilbake, og at vi går mot vår. Det er min tid. Da våkner jeg til liv, og føler at livet er verdt å leve. Jeg vil mer, og føler at jeg får til mer.

Når sola varmer i nakken...
Da er det 
godt å leve,
og akkurat da...,
elsker jeg livet!

Et Forståelig System

Jeg deler verden opp i biter. Parterer den. Skiller det gode fra det onde. Prøver å sette alt opp i et forståelig system, Slik at jeg skal forstå. Og dagene får mer sammenheg

Uten Å Dø

Jeg dissosierer. Skiller hodet fra kroppen, og forsvinner. Ut i intet..., ut i evigheten... Uten å dø.

Energi

Har hatt skikkelig mye energi i dag. Har ommøblert hele leiligheten, og nå har det blitt akkurat slik jeg vil ha det. Så nå sitter jeg bare i sofaen og nyter en sigarett og ett glass Pepsi - Max. Har faktisk også hatt overskudd til å gå meg en tur i ettermiddag. Deilig!!

Jeg Leter Etter Mitt Liv

Jeg går rundt i et enormt palass, med dører over alt. Det er bare det at de leder ingen plass. Det er bare tomme vegger bak dem..., tomme grå murvegger. Jeg går videre, og fortsetter å lete. Men fortsatt bare grå murvegger bak disse dørene. Til slutt så møter jeg en gammel mann, som spør meg hva jeg driver med? "Jeg leter etter livet mitt" svarer jeg "Da må du lete en helt annen plass" svarer han. "for det finner du inni her" sier han og peker på hjertet mitt

Sangen Fra Havet

Har du hørt sangen fra havet? Fra alle de tusener som ligger på havdypet og synger i takt med bølgene som slår mot stranden. Klagerop fra dypet, slik jeg sender klagerop fra dypet av meg selv, over alle dem jeg har mistet. "Jeg Savner Dere Alle!!"

Realitetens Fakta

Støvet binder dagene sammen. Knyter dem i en usynlig knute, mens virkeligheten seiler gjennom den, og får meg til å innse realitetens fakta. En katastrofe... Jeg må spise i dagene framover!!!

Lyset

Jeg skimter et lys
Bak evig skygge
En plass der vi alle
Kan føle oss trygge

Et lys som aldri
For mørket vil vike
Et lys der vi skjønner 
At alle er like

Det lyset tar over
Og alle skygger forsvinner
Så lyset vekker opp
Alle gode minner

Tiden Gjør meg Urolig

Dagene kommer sakte mot meg, Flyter inn i en evig bevegelse..., mens jeg står stille! Vil ikke røre meg. Planter beina godt fast i gulvet, og prøver å stå urørlig. 
Tiden gjør meg urolig!!!

Jeg Er Her I Livet

Jeg er på en måte blitt tvunget inne i et spiseopplegg..., eller det er jo frivillig også, fordi jeg ønsker å få hjelp, samtidig som de mener at jeg enda er for dårlig tli å bli søkt inn på Spis, fordi jeg ikke er klar for det. Jeg hater dette livet. Jeg vil bli tynn!!! Men får ikke lov, for da havner jeg på sonde, eller i verste fall dør har jeg fått vite, Hva er meningen med dette? Prøver de bare å skremme meg? Det går ikke an at det er så alvorlig..., det nekter jeg å tro.!!!!!! Jeg er jo ett levende menneske som lever, og som stort sett vill leve... 
Jeg er her i livet!!

Jeg Vil Hellet Dø Enn Å Spise

Jeg legger meg hellert ned for å dø enn å spise. Jeg håper jeg pines og at jeg aldri mer skal være i denne verden..., jeg hater den intenst!!!

Jeg Er Ikke Redd For Å Dø

Snødottene danser forbi øynene. Jeg er kommet ut fra sykehuset for andre gang på tre dager, men jeg er svimmel, så snødottene danser forbi øynene..., selv om det ikke snør. Dagene går i tungt tempo, jeg orker nesten ikke mer..., alt går trått. Legene sa at jeg er i elendig forfatning, og mangler det meste av det meste på stort sett alle blodprøver, og at jeg kunne dø hvis jeg gikk noe mere ned i vekt. Jeg vet ikke om jeg tror på dem..., jeg er jo feit som en julegris, det ser jeg jo!! Uansett..., så er jeg ikke redd for å dø.

Jeg Lever På Nåde I Verden

Jeg dør sakte men sikkert, inni meg. Kveles av tanker, hugges av minner. Jeg lever på nåde i verden. En verden som faller sammen rundt meg..., fordi ingenting holdes sammmen, alt flyter rundt og er et evig kaos.

Jeg HATER sykehus!!!!

Jeg Sloss Med Meg Selv Igjen

Tankene flyter fritt. Ut i rommet med de gule veggene og det grønne linoleumsgulvet. Fyller hver kvadratcentimeter. Før de slår tilbake igjen med en intens kraft, som et ekko. Kroppen skjelver og er fylt med kramper. Verker skikkelig. Vil liksom ikke spille på lag. Vil ikke være et team. Jeg sloss med meg selv igjen..., en intens skyggeboksing som aldri tar slutt.

På Sykehuset

Har havnet på sykehuset. Kollapset visstnok i tidlig ettermiddag og ble kjørt i ambulanse til sykehuset. Har en masse blodprøver som er helt ute å kjører, så jeg ligger med drypp i sykehussenga. Hater det. Nåvet jeg at vekta går opp, og det takler jeg ikke. Får alldeles panikk, og vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg prøver å stoppe dryppet men det blir merket og ordnet igjen, gang etter gang. Jeg vil hjem!!!

"Ikke Glem Meg"

Hvordan kan dagene bare komme..., og gå..., med de sporene de setter etter seg? De flytter seg sekund, for sekund, mens de lager traktorspor i bevisstheten. Sier "ikke, glem meg, vi kjenner begge din historie, og vi skal snakkes igjen og igjen".

Bare Fade Ut

Tankene på døden frister meg. Hva om jeg bare kunne sulte meg til døde? Ville ikke alt blitt lettere da? Ville ikke alt bare forsvinne og viskes bort? Bare fade ut og bli helt borte...
Ikke være noe mere.

Hele Tiden

Dagene faller sakte
og  nesten umerkelig
sammen
Sniker seg
inn på deg
i ett bakholdsangrep
Dytter deg forover,
mens du ønsker
å stå stille

Verden snurrer rundt

Hele tiden
 

Natten Kaller

Har du hørt når natten kaller? 
Hvisker forsiktig
Og drar deg med,
mens lyset 
hastig forsvinner

Da vil jeg helst 
Være alene

Alene igjen

Du ser at jeg stever
Men går hastig forbi
Du ønsker ikke høre
Og har ingenting å si

Mens tårene strømmer
Og øynene ber
Jeg ønsker din nærhet
Og håper du ser

At jeg ikke vil være
Alene igjen
Jeg trenger din støtte
Og at du er min venn

Stille, Forsiktig

Skal vi gå alene
Oss to på en sti
Der vi bare er sammen
Der vi bare er vi

Mens stormene raser
Vi finner en ro
Da kan ingen nå oss
For vi er jo to

Da kan du se 
Jeg er redd for å miste
Meg selv på min vei
Så gå stille, forsiktig

- for du er jo meg

Øyeblikket Varer Evig

Jeg faller sakte gjennom tiden. Klamrer meg fast til øyeblikket der jeg følte meg trygg. Gjemmer meg bak masken av ro, mens stormen raser inni meg. Vet at murene kan svikte..., rase sammen. Jeg sloss mens jeg kaster skygge på meg selv.
Øyeblikket varer evig.

Jeg Trenger Deg Nå

JEG TRENGER DEG NÅ

Vær så snill, la meg glemme
Vær så snill, ta meg med
Til en plass der jeg alltid
Kan være i fred.

Jeg vil ikke huske
Hva som har skjedd
Hva er det med meg?
Jeg er jo så redd

Kroppen min verker
Minnene flommer
Jeg venter hele tiden
På at han kommer

Jeg vil bare flykte
Jeg vil ikke se
Vil jo egentlig sove
Tør ikke legge meg ned

For hva kan jeg gjøre?
Hvem kan jeg stole på?
Hvis jeg skal føle meg trygg
Så trenger jeg deg nå

Jeg står Sille

Ordstømmene er uklare.
Formene skifter,
og jeg får ikke sammenheng.

Tiden ruller videre

Jeg planter beina i bakken.
Og står stille.

Ingen Kjenner Meg

Ingen kjenner meg. Det er min hemmelighet. Jeg vil heller ikke vedkjennes meg selv. Usikkerheten vokser, og jeg får ikke orden på tankene mine. Egentlig så hater jeg meg selv. Alt ved meg. Jeg er liksom ikke noe..., eller noen.
En skygge i et urolig landskap. 

Jeg ber en stille bønn.

Du Henger Igjen I Veggene

Når jeg ikke klarer å tolke deg. Når kroppspråket ditt, ordene dine, og øynene dine ikke stemmer, tar frykten over. Jeg føler meg fryktelig usikker. Det er akkurat som om verden snurrer rundt, alt blir sløret. Jeg klarer ikke tenke klart da, og vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Og når du går henger du igjen i veggene.
Da vil jeg forlate, å etterlate stua stille.

"Puster Du Ronja"

Alt kommer tilbake. Eller kanskje ikke alt, men mye. Hvordan skal jeg håndtere dette?? Aner ikke, og jeg vet ikke hvem jeg skal spørre. Jeg husker, kroppen husker!! Det gjør vondt overalt!!! Redselen gjør meg kvalm og jeg vil kaste opp.
"Puster du Ronja?" Jeg må spørre meg selv gang på gang, som for å minne meg selv på at det er viktig. At jeg trenger det for å leve.

Redd

Får ikke sove. Natten har lagt sin hånd rundt meg. Jeg er kjempe redd, redd for alt. Klarer ike å forstå, ikke noe, tror jeg. Ingenting har visst sammenheng... Hva har jeg gjort galt??? Husker ikke, kan ikke huske, elller vill ikke? Hadde jeg bare følt meg trygg, ville mye vært annerledes. Hva kan jeg gjøre for å bli fri???