Farmor

Var tynn som ei flis som liten og fikk ofte høre det hos folk. Men plutselig så stoppet det, plutselig var det ingen som sa det til meg mer.Og det var da jeg begynte å slanke meg, først i det små og veldig skjulte. Da var jeg vel en 12 - 13 år gammel. Men det hele har nok sitt opphav i de  alle de vonde følelsene jeg sliter med. Spesielt slet jeg mye med vonde følelser etter at farmoren min døde. Da gikk hele verden min i oppløsning. Den gode, lune, trygge, snille farmoren min ble brått (trodde jeg da) revet bort fra meg en høstag i september, samme høst som jeg fylte ni. Hun som lagde verdens beste pannekaker (helt gune, nesten uten gule prikker), lagde verdens beste kjøttsuppe, bakte verdens beste boller, og hadde laget kakao og nystekt brød med brunost på til meg da jeg kom inn etter å ha vært ute og lekt i snøen. Jeg savner henne fortsatt, og følelsene i forhold til akkurat det kan fortsatt være vonde og vanskelige å takle. Jeg har nok av vanskelige følelser, bevare meg vel. Det er ikke det. Og jeg mestrer dem stort sett på samme gamle måte. Ved å ikke spise. Da føles skyldfølelsen enklere å bære, og jeg føler meg tynnere, lettere og renere.