Innhyllet I En Evig Tåke

Jeg er nummen. Nummen i hele kroppen. Det prikker i ansiktet, og armene og beina er helt dovnet bort. Jeg har angst, er trett og vil bare sove. Hva slags liv er det egentlig jeg lever??? Innhyllet i en evig tåke. Alle dagene flyter sammen. Vet ikke lenger hva som er hva. Jeg føler meg utrygg. Har heldigvis klart å la være å spise siden fredag, så jeg føler jeg har kontroll igjen, at noe er på plass. Er redd for å få plass på spis!! Kontrollen er det eneste jeg har, og jeg vet ikke om jeg er klar for å gi slipp på den. Akkurat nå føler jeg meg i allefall ikke klar for det. Føler meg ikke klar for noe som har med det å måtte spise for øyeblikket. Jeg fryser, fryser så jeg skjelver. Vifteovnen står på fullt og det er nesten 29 grader inne i leiligheten, likevel fryser jeg... Det kan da umulig være normalt. Jeg er ikke normal. Det tror jeg da i allefall..., eller, jeg vet.