Da farmor døde, forsvant jeg også. Da var det ingenting igjen av det som var meg, og siden har jeg vært forsvunnet. Jeg har lett, og lett i mange år, men jeg finner ikke tilbake. Stiene er ukjente for meg nå, siden de ikke har vært gått på mange år, og hvilke som fører hvor, kan man nå bare gjette seg til.
Stille tankefulle netter, gjør at jeg lengter etter dagen, og litt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer