Tiden renner sakte avsted. Sekund for sekund tikker den, inn i evigheten...
Stemmer, fra innsiden... Roper om hjelp!!, men jeg kan ikke... Kontroll er viktigst av alt. Kan ikke vike fra noe. Kan ikke, eller vill iikke...??? Alt må være på plass, slik det pleier å være. Symetri er viktig. En nødvendighet rett og slett. Blir urolig hvis noe ikke stemmer. KONTROLL!!
Jeg blir gal av denne plassen. Og så må jeg være hær i allefall til i morgen, for da skal overlegen prate med meg. Så det er vel ikke annet å gjøre enn å holde ut på ett eller annet vis. Nå er det heldigvis medisintid, så jeg satser på å få sove. Lenge, lenge, lenge...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer