Morgenen sniker seg stille frem. Rolig og forsiktig, mens lyset sakte trenger seg forbi den sorte vinernatten. Dager gryr, og jeg har kommet hjem. Blir søkt til avdelingen for spiseforstyrrelser. Men jeg må være skikkelig motivert selv, og der vakler jeg endel. Prøver å høre på fornuften, men det er så vanskelig og skulle gi slipp på kontrollen min. Det er det eneste jeg har å holde fast i. Det eneste jeg mestrer.
Skal på overnatting til en god venninne i kveld. Gleder meg orntlig, blir skikkelig koselig. Hun er minst like sprø som meg, så vi har mye morro sammen. Har til og med bestemt meg for å spise litt. Blir visst nachos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentarer